Passord og pause

Da jeg ikke husket passordet mitt lengre til Facebook - tenkte jeg at det er på tide å komme tilbake.

Pauser er fint - som små pusterom i våre store små liv.

Det fine med avbrekk er at jeg elsker livet mitt. Det jeg lever mest av. Og etter alle avbrekk regulerer jeg litt på kursen.

Jeg har vært på Stille retreat ved Vesterhavet - en uke uten å snakke - som altså avstedkom at jeg var helt av SoMe i noen uker etterpå også.

For det å ikke snakke ble ikke den store greia for meg. Veldig deilig - virkelig gå innover i sjela og ikke ha fokus utover hele tiden.

Det vanskelig ble å være helt avlogga. Fra Gardemoen og til jeg satt på flytoget hjem igjen. Jeg kjente på kroppens automatikk - dragningen mot å bare sjekke litt...

Men uken ble helt uten denne form for sjekking. Og etter et par dager forsvant den lysten også. I stedenfor satt jeg veldig mye i lotusstilling (herremingud som ryggen skreik etterhvert...)

Jeg drømte mer, skrev mer - og tenkte mer. Det ble plass i hjernen min til livets tanker, mine tanker - et ærlighetens tumleplass.

Og det har forandret meg. Som gode valg gjør.

Fortsatt god sommer til dere alle sammen - hver og en. Små valg kan gi veldig stor glede. Erfarer jeg.